Positiv arbeidslivshelse
For å lykkes og overleve i en tid med kontinuerlige økonomiske og sosiale forandringer som inkluderer bl.a. finansielle kriser og omveltninger, trenger arbeidsplasser motiverte arbeidstakere med god helse. For organisasjonspsykologi og arbeidslivshelse åpner dette for forskningsspørsmål som omfatter hvordan man kan motivere, oppmuntre og utvikle arbeidstakere i stedet for å bare redusere negative karakteristikker i arbeidssituasjonen. Positiv organisasjonspsykologi innebærer å styrke positive ressurser som allerede er latente hos mennesket og utforske positive opplevelser og ”det gode arbeidsliv”. Denne positive tilnærmingen inviterer oss til å bevege oss videre fra det å studere og behandle dysfunksjon, til å fremme helsebringende fungering hos mennesket.
I tidligere forskning har det vært ubalanse med fokus på hva som er galt og hva man kan gjøre for å forebygge og unngå dårlig helse (forebygging av risiko), i stedet for å fokusere på å utvikle optimal fungering og positiv helse (helsefremming). Ved å fokusere på helsefremming, vil det frambringes nye aspekter om hva som utgjør god helse. Området positiv arbeidslivshelse omfatter konseptene arbeidsmiljø, helse og produktivitet der arbeidstakeres velvære eksisterer parallelt med effektive og produktive arbeidsinstanser. Mens overdrevne krav predikerer utbrenthet og dårlig helse, vil fokus på ulike ressurser i en arbeidsinstans predikere helse og velvære hos arbeidstakere.
Dette forskningsområdet vil derfor utforme forskningsspørsmål som; Hvordan fremme arbeidsengasjement? Hva kan arbeidstakeren gjøre for å utvikle seg og trives i arbeidet og hvordan kan arbeidsplassen støtte dette?
Forskningsområder som det arbeides med i denne forskningsgruppen omfatter; engasjement, flyt, interaksjon mellom arbeids- og hjemmesituasjon, rehabilitering, positive arbeidsressurser, positiv helse og sunne arbeidsorganisasjoner.
Forskningsgruppen har allerede etablert nasjonale så vel som internasjonale samarbeidspartnere i Polen, Nederland, Spania, Belgia, Finland, Sverige og Danmark. For eksempel ”positive faktorer på arbeidsplassen” og ”Bygging av engasjement og sunne arbeidsorganisasjoner” som er to nordiske forskningsprosjekter finansiert av De nordiske landenes offisielle samarbeid. En publikasjon finnes på denne linken: http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2008-501/at_download/publicationfile og andre rapporter vil bli publisert i løpet av høsten.
Global Helsefremmingsforsking
Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU arbeider sammen med partnere på globalt, regionalt og nasjonalt nivå for å bedre effektivitet og presisitet i helsefremmingsarbeid.
Vi arbeider med et salutogent utgangspunkt for å styrke individers helseressurser, kollektive kapasiteter og muligheter, og nasjonale systemer og strategier for helsefremming. vi og våre partnere arbeider på alle nivå for å måle og analysere informasjon, gi råd om prioritering av intervensjoner og implementering av disse, lage evidensbaserte tiltaksplaner, og å monitorere helsesituasjoner via et indikatorsystem: Dessuten bidrar vi slik at responsen fra de aktuelle sektorene blir så riktig og målorientert som mulig.
Kontakt: geirae@svt.ntnu.no
Helsefremming i livsløpet
Ungdomstiden kjennetegnes ved en periode i livet hvor det skjer forandringer på mange områder i den unges liv. Dette kjennetegnes av både fysisk, psykiske og kognitive forandringer, men den unge skal også gradvis løsrive seg og leve et mer selvstendig liv. Ungdomstiden er generelt en periode hvor de fleste har god helse med lav utbredelse av alvorlige sykdommer. Samtidig er denne perioden preget av utprøving og etablering av helse- og risikoatferd. Vaner, verdier og holdninger etableres tidlig i livsløpet og de atferdsmønstrene som etableres i ungdomsperioden, kan ha betydelige effekter på helsen senere i livet. Å satse på helsefremming blant barn og unge er derfor en viktig strategi for å legge grunnlag for et godt og velfungerende liv i ung alder, så vel som senere i livet. Å fokusere på helsefremming blant barn og unge har i tillegg en samfunnsøkonomisk gevinst ved at man reduserer ressurser som går til behandling av ulike sykdommer og plager senere i livet. Til tross for at mange unge har god helse, er det en betydelig økning i andelen som rapporterer psykiske vansker, så vel som stress, negativ opplevelse av egen helse og subjektive helseplager. I tillegg er inaktivitet blant ungdom et økende fenomen og inaktiviteten ser ut til å øke med alderen.
Helsefremming blant barn og unge vil ha fokus på hvilke faktorer som fører til fremming av helse og en helsefremmende livsstil. Det vil også være viktig å identifisere hvilke faktorer som beskytter mot stress og hva som forebygger psykiske og psykosomatiske helseproblemer i forhold til stress. Videre vil det være viktig å fokusere på betydningen av motstandsressurser, både fysiske, psykiske og sosiale i forhold til fremming av unges helse og velvære.
Helsefremming ved helsesvikt
Helsefremming blir ofte forbundet med å legge til rette for at de friske skal holde seg friske. Samtidig er det en kjensgjerning at de fleste vil være syke i korte eller lange perioder av livet. Antallet mennesker som lever med en helsesvikt er økende. Stadig flere overlever alvorlige sykdommer p.g.a. effektive behandlingsmuligheter, som for eksempel kreft, men kan få langtids seneffekter av sykdommen eller behandlingen. Eldrebølgen innebærer at vi står overfor en betydelig forekomst av aldersrelaterte sykdommer og plager. I tillegg øker livsstilssykdommer p.g.a. inaktivitet og usunn mat, også blant ungdom. Mye av denne helsesvikten blir ikke redusert ved en bio-medisinsk tilnærming eller ved sykdomsforebyggende tiltak. Pasient- og brukerorganisasjoner etterspør et mer positivt og helhetlig perspektiv i behandlings-Norge.
Helsefremming er en viktig strategi for de med helsesvikt! Å styrke helsefremmende prosesser i disse gruppene vil ha individuelle samt samfunnsøkonomiske gevinster. Mennesker kan leve gode og produktive liv på tross av sykdom når fokus rettes mot det som fungerer bra, og ikke bare på det som ikke fungerer. Selv om den fysiske helsen kan være svekket, kan andre dimensjoner i livet få en ny eller forsterket verdi ved å bli satset på. Videre vil helsefremmende tiltak, både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige, virke som en buffer og beskyttelse mot ny sykdom eller forverring av eksisterende sykdom.
Dette forskningsområdet driver forskningsprosjekt på flere pasientgrupper, bl.a. pasienter med kreft, unge og voksne kreftoverlevere, KOLS, hjerte-kar sykdommer, reumatiske og muskel/ skjelett lidelser, og eldre på sykehjem. Prosjektene innebærer samarbeid med ulike miljø på St. Olavs hospital, rehabiliteringsinstitusjoner, flere kommuner i Midt-Norge, SINTEF og HUNT.